Drømmer du om å oppleve noe utenom det vanlige? Er du lei av de samme gamle feriemålene, fulle av solbrente turister og spillhus med plysjdyr-premier? Da kan Pitcairnøyene være stedet for deg! Men å håpe på å komme seg hit, er som å håpe å trekke esset i det siste spillet av bridge på gamlehjemmet. Mulig, ja, men det er mildt sagt en sjelden begivenhet. Når det er sagt, er ikke alt like idyllisk som det først kan se ut.

Pitcairnøyene, beliggende i Stillehavet, mellom Peru og New Zealand, er et astronomisk sprang fra allfarvei. Med bare 48 innbyggere er Pitcairn Storbritannias minste koloni og jordens mest avsondrede bebodde landmasse. Du vil kanskje savne en Starbucks eller McDonald’s, men det åpne havet gir mange alternativer for en ivrig fisker.

Reisen dit

Nå kommer imidlertid den vanskelige delen. For å å ankomme til denne villmarkens perle, må du enten eie en solid sjøfarkost, eller være bestevenn med noen som gjør det. Den eneste måten å sette foten på denne paradisiske øyen er med båt. Og vi snakker ikke bare om hvilken som helst båt, nei. Du vil trenge en virkelig sjøvant skute, bestandig mot mektige bølger og kraftige havstrømmer.

For all kjærlighet til værgudene, ikke glem reisesyketabletter! Du skal krysse over 3000 kilometer åpent hav uten hvile. Sjøsyke er en reell bekymring på denne seilasen. Men en fordel med å eie ditt eget fartøy er at du kan velge skipets underholdningssystem.

Er du fortsatt med? Bra. For nesten alle anstrengelsene vil være verdt det. På Pitcairnøyene møter du en lokalbefolkning så vennlig som om de driver en bed-and-breakfast i sin egen stue. Du får muligheten til å snorkle i uberørte korallrev, klatre vakre fjellkjeder, og til og med følge fotsporene til de opprørske sjøfolkene på Bounty som først bosatte disse øyene.

Så, om du har en sterk mage, en urokkelig vilje, og et snev av Captain Ahab i deg, la Pitcairnøyene være ditt neste eksotiske eventyr. Hvem trenger vel spillsaler med plysjdyr-premier og overpriset hurtigmat, når du kan oppleve verdens mest avsidesliggende paradis?

Det er det, venner. Den virkelige reiseopplevelsen er kanskje ikke alltid rosenrød og lett, men med sine utfordringer kommer også halve moroa. Og husk, det vil alltid være en historie å fortelle over en god drink når du kommer tilbake.

Ikke bare idyll

For det er først ved ankomst du kan velge to veier å gå. Enten kan du nyte paradiset, og hilse på en vennlig lokalbefolkning …eller du kan dykke ned i en ganske så mørk fortid. Vi snakker da ikke først og fremt om mytteriet på skipet Bounty, for det er en gruppe ekte oppviglere disse innbyggerne er etterkommere etter. Men la oss først ta en liten kikke langt tilbake i historien:

Historienet.no forteller om hendelsen slik:
«For kaptein William Bligh var morgenen den 28. april 1789 en helt vanlig morgen. Han lå i køya om bord på fullriggeren Bounty som vugget rolig på det dypblå Stillehavet utenfor vulkanøya Tofua.

Skipet var lastet med brødfrukttrær som skulle fraktes til Vestindia. Kapteinen ante fred og ingen fare. Men utenfor døra til kahytten var et mytteri i full gang. Plutselig braste tre tungt bevæpnede menn inn gjennom døra og dro kapteinen opp av køya. De bandt hendene hans hardt på ryggen og slepte ham ut på dekk i bare nattskjorta, til Blighs fortvilte rop og skrik.»

Wikipedi forteller videre:

«Mytteriet ble ledet av Fletcher Christian mot skipets kaptein, William Bligh. Etter at mytteristene hadde overtatt skipet lot de kapteinen og de 18 som var lojale mot han drive avgårde i en 23 fots (ca. 7 meter) lettbåt. Bligh og mesteparten av mannskapet overlevde en svært lang seilas fra mytteristedet til den nærmeste hvite koloni; Dili på Timor (en strekning på 3 600 nautiske mil) i den lille båten, og fikk en heltemottagelse i Storbritannia.

Mytteristene seilte avgårde med «Bounty», og endte tilsist på Pitcairnøyene hvor de bosatte seg og brente skipet. Etterkommere etter mytteristene lever fremdeles på øya. Mytteriet på Bounty var spesielt for sin tid, det vanlige var at mytteri mer bar preg av en arbeidskonflikt, som Spithead og Nore-mytteriene. At mytteristene på «Bounty» ved makt tok kommando over fartøyet og tvang skipets kaptein og de som var lojale mot ham i lettbåten var svært uvanlig.»

Ble boende

Kaptein Bligh og han menn kom seg omsider i land på nærmeste Engelske koloni, etter en sjøreise på 6700 landkilometer. Derfra kom de seg tilbake til Storbritania hvor de ble motatt som helter. Mytteristene ble boende på Pitcairn. Slik som verden og sjømannskap fortonet seg dengangen, kan det godt være at Bligh var synderen og Fletcher Christian var den store helten.

Den store overgrepssaken

Pitcairn har nemlig hatt flere stygge overgrepssaker. Den styggeste største og nyeste har vi i en egen artikkel her.

I ettertid har innbyggerne gjort alt de han kunnet for å søke fred og forsoning. Og i beste Woke-stil omfavner de alle former for rundhåndet respekt og aksept. Sist i 2014 vedtok de å sidestille homofilt ekteskap på øya. Det er vel og bra, og skulle ikke forundre om det fantes en skaphomse blant de 50 innbyggerne som i dag bebor øya. Når det er sagt er det ikke registrert et eneste homoseksuelt parforhold eller innbygger på øya. Men greit nok, da er det vedtatt.